You are in Oslo, Norway
This page is a part of Jan Michl's web-site
The following text is in Norwegian


Bibliografisk informasjon: Følgende tekst er en anmeldelse av rapporten, publisert i april 1990, som presenterte idégrunnlaget for visuell profil for de Olympiske Lekerne i Lillehammer 1994. Teksten ble i noe forkortet versjon publisert som "Godt grunnlag for OL-design" i Arkitektnytt [Oslo] (11, 1990): 234.



Godt grunnlag
for OL-design

Av JAN MICHL

Det i pressen flere ganger omtalte Grunnlaget for designprogrammet for OL i Lillehammer ble presentert for fagfolk utenfor selve LOOC under seminaret "Designprofil og arkitektur til OL-94" i Hotel Scandinavia i Oslo 11. 6. 1990. Offisielt heter rapporten Visuell profil for OL'94, Lillehammer: Grunnlag for et designprogram, og er utarbeidet av en konsulentgruppe under ledelse av LOOCs fungerende designsjef interiørarkitekt/ industridesigner Odd Thorsen, med LOOC som oppdragsgiver. Konsulentgruppen har bestått av sivilarkitekt Peter Butenschøn, grafisk formgiver prof. Bruno Oldani, kunsthåndverker Kirsti Skintveit, museumsdirektør Anniken Thue og industridesigner Esben Wingerei. Ifølge rapportens forord har konsulentgruppen samlet diskutert og bearbeidet rapporten som ble ført i penn av Peter Butenschøn. Rapporten ble avsluttet 30. 4. 1990 og er 28 sider lang.

Det er viktig å understreke at rapporten ikke inneholder noen visuelle løsninger. Det er et tankearbeid som hadde som mål å legge et grunnlag for hele den visuelle planleggingen. Dette er gjort på en imponerende reflektert, professjonell og intelligent måte. Rapporten har artikulert en lang rekke problemstillinger som et arbeid med en samlet visuell profil ventes å innebære, og skissert tiltak for å nå målet. Det er mitt inntrykk at den har skapt et solid fundament for det kommende arbeid med olympiadens konkrete visuelle profil. Riktignok inneholder rapporten også en del misvisende formuleringer, overskrifter, og uklarheter i begrepsbruk. Men her syns problemet ligge heller på kommunikasjonsplanet, og er av alt å dømme et resultat av tidspress; det skaper ikke noen tvil over rapportens fundamentale sunnhet.

Rapporten har sammenlagt åtte kapitler og er delt i tre deler som tar for seg den visuelle profilen, klassifikasjon av produkttyper og organisasjon av designarbeidet. Et frodig innledende kapittel drøfter betydningen av både den olympiske utfordringen og av den samlende visuelle profilen. Det understrekes at en avveining mellom ulike og konkurrerende mål med OL er forutsetningen for at den visuelle profilen kan bli slagkraftig. Samtidig understrekes det at en sterk mandat for de som kommer til å arbeide med profilen er en betingelse for at arbeidet lykkes.

I neste kapittel gør man inn på forskjellige aspekter ved arbeidet for en samlet visuell profil. Ettersom den planlagte utredningen om olympiadens eget tema ikke foreligger, og temaet følgelig ikke er fastlagt, kommer rapporten med en rekke anbefalinger vedrørende både tonen i, og selve temaet for, den visuelle profileringen. Rapporten formulerer videre syv funksjonelle mål som den visuelle profilen burde tilfredsstille:

  • formidle OLs ideologiske platform;
  • gi en stemning;
  • vise norsk kompetanse;
  • knytte sammen alle enkeltbegivenheter;
  • skille det som tilhører olympiaden fra det som ikke tilhører den;
  • gjøre OL forståelig og lesbart;
  • være unik og samtidig slående enkelt.

Det innføres også en viktig skille mellom OLs permanente og temporære rammer. Det understrekes at den permanente delen skal være solid og velegnet for etterbruk, mens det temporære skal virke gjennom scenografi, kulisser og effekter. Det påpekes dog at på lang sikt, med tanke på bevarende virkning av TV, film og fotografi, blir det temporære egentlig mest permanent. Et annet punkt som understrekes er nødvendigheten av prioritering av visuelle midler utfra sp�rsm�let om hva som er vesentlig, mindre vesentlig og uvesentlig som b�rer av arrangementets ide. Til slutt f�lger konsulentgruppens liste av grunnelementer som i felleskap skal danne den visuelle profilen: symbol, signatur, typografi, illustasjon, fargevalg, konstruksjon, tekstur, m�nster, og materialvalg.

Del 2 presenterer s. k. produktindeks, dvs. en systematisk oversikt over produkttyper som arbeidet med OLs visuelle profil b�r omfatte. Produkttypene ordnes i produktgrupper som i sin tur ordnes i fem produktomr�der: omgivelsesprodukter, grafiske produkter, industriprodukter, h�ndverksprodukter, og TV-produkter.

Rapportens tredje del lanserer en rekke organisatoriske forslag. I forbindelse med begivenhetene foresl�s det � opprette tre kontrollsoner, underlagt full, delvis eller liten kontrol over produktenes visuelle profil, avhengig av sonenes relasjon til begivenhetenes sentrum. Videre foresl�s det at alle produkters liv deles i tre faser: f�r OL, under OL, og etter OL. Det p�pekes at en slik inndeling kan lette planleggingen av produktenes utforming, produksjon, bruksperiode, og avvikling. Konsulentgruppen videre foresl�r utarbeidelse av en detaljert, tidsprioritert designprogram som burde konsentrere seg om utforming av en helhetlig visuelt konsept, utforming av egne programmer for grafiske produkter, industriprodukter, h�ndverksprodukter og fjernsynsoverf�ringene, og formulering av rettningslinjene for arkitektur og for by-regi (kontrolsonen med delvis kontroll). N�r det gjelder organisasjonsstrukturen foresl�s det etablering av et eget designsekretariat i Lillehammer, ledet av en Designsjef. Dets oppgave skal bl. a. v�re � utarbeide forslag til prosedyrer for iverksettelse av programmets enkelte deler. Sekretariatet foresl�s plassert enten i LOOC (dvs. hos arrang�rene) med egen mandat til � gi rettningslinjer for det visuelle arbeidet, eller i stab under en koordinerende OL-ledelse med funksjon som fellestjeneste for LOOC, LOA (bygg og anlegg) og OV (etterbruk). Videre foresl�s det opprettelse av et Designutvalg som skal ha en r�dgivende og kvalitetsbed�mmende funksjon. Til slutt skisseres det fremdriftsplan frem til februar 1994, delt i fem faser.

At konsulentgruppen var klar over viktigheten av presis begrepsbruk er det ikke noe tvil om. Allerede innledningsvis innf�rer man en viktig skille mellom begrepene visuell profil og designprogram, og forholdet mellom de to begreper klargj�res: Visuell profil oppfattes som "det bilde som dannes eller den effekt som gis", mens designprogrammet defineres som "det praktiske redskap som anvendes for � oppn� den visuelle profilen". Profilen er alts� definert som m�l mens programmet oppfattes som middel. I visse sammenheng er man imidlertid n�dt til � dr�fte disse to begreper uavhengig av hverandre, og da blir den visuelle profilen gjerne sett p� som middel, mens designprogrammet blir oppfattet som m�l. N�r man da unnlater � gj�re oppmerksom p� at man for �yeblikket ikke holder seg til de innledende definisjoner, resulterer dette ofte i forvirring. Det virker derfor un�dvendig misvisende � lese, slik det st�r f.eks. i begynnelsen av kap. 3, at "Design-programmet er et redskap for � oppn� m�lene for den visuelle profilen" fordi den visuelle profilen blir plutselig omtalt som middel. Flere ganger f�r man ogs� inntrykk av at begrepet "designprogram" i en del sammenheng brukes der "visuell profil" ville ha v�rt mer dekkende. Ta f. eks. overskriften "Spesifikasjon for designprogrammets grunnelementer": hvorfor taler man om "designprogrammets" - ikke om "den visuelle profilens" grunnelementer? Et kapittel heter "Tema for designprogrammet"; men er det designprogrammet eller den visuelle profilen som har et tema? Ogs� en del definisjoner blir noe misvisende: er det riktig � definere produktindeksen, dvs. oversikten over de produktomr�der som har betydning for OLs visuelle profil, som en systematisk oversikt over designprogrammet, slik det st�r i kap. 5? I kapitlet "Bruksomr�der" rangerer man arealene knytet til OL, etter graden av behov for visuell profillering, men av ukjent grunn beskrives disse soner som "bruksomr�dene for design-programmets produkter".

Slike uklarheter er heldigvis f� men det er viktig � rette p� dem: Rapportens effektivitet er avhengig av at brukeren til enhver tid vet helt presis hva det er tale om. I akkurat den henseende har rapporten ellers lykkets meget bra. Og med tanke p� at b�de designere og arkitekter i de n�rmeste tre og et halvt �r kommer i stigende grad til � bli opptatt av av vinter-olympiaden, burde rapporten bli allment tilgjengelig for milj�et, ikke minst for designstudentene. Det er et l�rerikt stykke arbeid.

* * *
Forfatterens epost: michl.nor[at]gmail.com | Tilbake til bibliografien
Forfatterens andre artikler p� norsk:
Om status, konkurranse, funksjonalisme og industri (1988)
Modernismens to doktriner: funksjonalisme og 'abstraksjonisme' (1996)
Industridesign (1997)
� se design som redesign: forgivningsdidaktiske betraktninger (2001)
Forfatterens arbeidssted 2016: NTNU / Norwegian University of Science and Technology, Gjøvik.